Det var flere spann i sving i helgen, og det er alltid koselig for to og firbeinte. Leka og Kvenna gikk i lead på turen, og det er i grunn temmelig interessant med hunder som husker hvert potetråkk fra turer de har tatt for flere måneder siden... Leka er en sådan! Med henne i lead er det om å gjøre å være føre var i enhver situasjon der vi skal "gjøre noe annet enn sist". Og sist for henne, kan være flere måneder siden... Det er aldrig noe problem å gi henne en kommando om veivalg eller snuopperasjon, men man må være skjerpet, og gi kommandoen tidlig slik at hun ikke tenker selv. På lørdagen var mor-musher en anelse opptatt med å studere et annet spann som kjørte et stykke forran oss, da vi kom til snuplassen der vi pleier å snu (for å ikke passere en vanskelig fee-rist). Altså, jeg var ikke føre-var, eller helt skjerpet og kommandoen om rett frem kom ikke... Aha! Tenkte vel Leka - her skal vi jo ut i bushen, rundt noen gampesteiner og inn i vierkrattet for så å ta en stoooor sving for å komme opp på løypa igjen... Så, fruen og sleden hang på så godt det lot seg gjøre - over stein, kvist og kvast, noen enda større steiner før Leka fikk kommando om høyre isteden for venstre for å ikke snirkle seg inn mellom gampesteinerne... Tjo! Alle var like hele, Leka var lykkelig og snudd fikk vi! Tror det er fornuftig å være føre-var (eller føre-Leka *eh*) v. neste snuoperasjon før det kommer mere snø. Mange mil fikk vi kjørt, og med en ekstra runde i dalen fikk hunde-hodene trening også :) Det er så godt å endelig komme seg ordentlig på tur, med slede, snø og lykkelige hunder.
Vel hjemme fikk mor en god innføring i snowboard kunsten, når Vera viste frem det flotte rosa snowboardet sitt. Mamma du vil vel prøve i morra?, spør Vera. Klart at mamma vil det! Håper bare at kroppen holder...geeeek.
Det gikk i hvitt i dag... Snøen og himmelen hadde samme farge. Godt at det stakk opp noe buskas her og der, da blir man ikke så sliten i øya :) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar