lørdag 31. januar 2009
lørdag 24. januar 2009
Hallingløpet 2009

Sist helg kjørte vi Hallingløpet, 160km. Der startet som nevnt før, alle 7 unghundene.For å kunne kjøre alle de + de voksne startet vi i åpen klasse (der de fleste kjører med 12-16 hunder). Med 11 hunder forran sleden (Timmi var ikke med da han fortsatt er under behandling for luftveisinfeksjon) dro jeg ut kl. 01.06 natt til lørdag i flotte spor og gode løyper. Etter 8 mil kom vi tilbake til "starten" for å hvile på halm i 4 timer og så ta fatt på enda en 8 mils runde, før vi kom i mål utpå ettermiddagen lørdag. Målsetningen var at alle de unge hundene skulle gå igjennom løpet med humøret på topp, at de skulle få sjekkpunktstrening sammen med andre hunder - omtrent 200 hunder låg inne på halm samtidig... Å ligge på halm, ha på dekken og pledd er de vant til når vi er på hytta, men der er det ikke noen andre hunder å kikke på. Disse unghundene greide seg strålende :-) De hvilte godt på sjekkpunkt, spiste veldig bra under hele turen og kom i mål logrende og upåvirket av de 160km de tilbakelagt: -Hva skulle vi ikke løpe mer?
De voksne damene (3 stk) som er vant til å gå i et 8-spann sliter med farten i et større spann. Når man så kjører de lengst fram (for å ha størst kontroll ved forbipasseringer o.d.) blir jeg nødt til å stå på bremsen for å holde farten nede, slik at de har det bra. De unge (som på Hallingen gikk lenger bak i spannet) har farten i seg og vil FRAM!! Man kan vel si at det er noe frustrerende... (selv om man må huske på at hundene alltid gjør sitt aller beste!) ...å bremse til man blir mør i knærne og svetten siler fordi den eldre garde har "sin" fart i kroppen - en god fart det, når man tenker 8-spann. Vi er ferdige med løp i år (tror vi...) og er veldig fornøyde med innsatsen så langt. Ingen skader på hundene, alle er glade og fungerer fint! Nå får vi kose oss videre, og jobbe videre med de unge lederne slik at de modnes og får masser med selvtillit til å gå mange, lange mil der fram - kanskje allerede til neste år...
Bilder fra løpet er tatt av Ulf Hope


På søndagen var det barneløp!!! Stor stas for både store og små. Vilde står klar til å kjøre ut, alene med 3 hunder. Lotta og Tundra fram: -Er'u klar snart Vilde....
Hei og hå....
I går kveld tok vi en hodelykt-tur inn i Husvolldalen for å få til et spor opp til fjells. Rune tråkka spor mens Vera og jeg trasket på ski (Vilde er på 4H-kurs i helgen) i masser med løssnø og mange snøfnugg på nesen. Supre forhold for løyping på ski!! Vi datt på rompa, lo, ble borte i løssnøen (tja...) og hadde det helt knall!!
søndag 11. januar 2009
1'e løpet vel overstått for våre unghunder...
Bildet er tatt av Rune rett før start. Han er ikke en kjent fotograf, men en knakende god handler...... som bl.a. handlet for allt og alle som hadde bruk for (eller ikke hadde bruk for....) frontanker, eller halm på sjekkpunkt Astridbekken! Rune løp bl.a. etter "Marcos" med halmball og anker..... men da kjøreren stoppet i sjekkpunktet viste det seg at det på ingen måte var Marcos...... men, en annen hundekjører som gjerne kunne tenke seg å få levert halmen Rune løp rundt med....
torsdag 1. januar 2009
Det var et spor...
Oppnesberget i går, på selveste Nyttårsaften.
Uten stikk, minimalt med sikt og godt med vind langs en løype som føyka igjen rett bak sleden, så kan det bli litt vel spennende når man skal hjemover igjen. Sporet ble borte (så klart...) og vi måtte kjøre på kompasskurs, med en Tundra som elsker å gå uspora og tar en utfordring med den største glede.... Vi tulla på en liten time og så fikk jeg se konturene av et fjell som var gjenkjennelig. Vi svinga litt til venstre og eureka.... der var løypa. Ikke det at den var synlig, men Tundra kjenner at det er en tråkka løype under fokksnøen og følger den.
Hjertet banker litt når slike ting skjer, men med mat til 2- og 4-beinte, vindsekk og reinskinn i sleden så greier vi oss godt hvis vi ikke finner frem før vinden stillner - det er godt å vite. Men det er slike turer som gjør at dette er en fantastisk sport.... for meg i hvert fall.
Romjul og Godt Nytt År!!
Feirer vi forresten det gamle året, eller det nye når vi feirer nyttårsaften....??? (Det ligger vel kanskje i ordet? Nytt år...) Kan man virkelig feire et nytt år når man ikke veit hva det bringer? Er det da ikke bedre å feire alt det trivelige man gjort, og kanskje det mindre trivelige man tross alt har overlevd i det gamle året? Vel, det er vel ikke så farlig eg. men feirer det gjør man - og gleder seg over alt man ikke vet skal skje i dette nye år.
Godt Nytt År folkens!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)