fredag 26. november 2010

Kaldt og godt!!!!!

Tur til Stegaros på em torsdag. Det var friskt og godt!! Hundene storkoste seg og fruen likeså...langt der inne i dunjakken.

søndag 21. november 2010

Trening i hvitt...

Når det nå endelig er snø og sleden kan taes i bruk for fullt, er det muligheter for å kjøre litt lenger. Mor reiste på lørdagen til fjells for å kjøre hund, og far tok en tur til Rjukan slik at Vera fikk bruke sine bursdagspenger på det hun mest av allt ønsket seg: Snowboard!! Et flott eksemplar av typen er nå Vera  stolt eier av :) Litt knall og fall blir det, men hui hva det går unna nedover jordet.
Det var flere spann i sving i helgen, og det er alltid koselig for to og firbeinte. Leka og Kvenna gikk i lead på turen, og det er i grunn temmelig interessant med hunder som husker hvert potetråkk fra turer de har tatt for flere måneder siden... Leka er en sådan! Med henne i lead er det om å gjøre å være føre var i enhver situasjon der vi skal "gjøre noe annet enn sist". Og sist for henne, kan være flere måneder siden... Det er aldrig noe problem å gi henne en kommando om veivalg eller snuopperasjon, men man må være skjerpet, og gi kommandoen tidlig slik at hun ikke tenker selv. På lørdagen var mor-musher en anelse opptatt med å studere et annet spann som kjørte et stykke forran oss, da vi kom til snuplassen der vi pleier å snu (for å ikke passere en vanskelig fee-rist). Altså, jeg var ikke føre-var, eller helt skjerpet og kommandoen om rett frem kom ikke... Aha! Tenkte vel Leka - her skal vi jo ut i bushen, rundt noen gampesteiner og inn i vierkrattet for så å ta en stoooor sving for  å komme opp på løypa igjen... Så, fruen og sleden hang på så godt det lot seg gjøre - over stein, kvist og kvast, noen enda større steiner før  Leka fikk kommando om høyre isteden for venstre for å ikke snirkle seg inn mellom gampesteinerne... Tjo! Alle var like hele, Leka var lykkelig og snudd fikk vi! Tror det er fornuftig å være føre-var (eller føre-Leka *eh*) v. neste snuoperasjon før det kommer mere snø. Mange mil fikk vi kjørt, og med en ekstra runde i dalen fikk hunde-hodene trening også :) Det er så godt å endelig komme seg ordentlig på tur, med slede, snø og lykkelige hunder.
Vel hjemme fikk mor en god innføring i snowboard kunsten, når Vera viste frem det flotte rosa snowboardet sitt. Mamma du vil vel prøve i morra?, spør Vera. Klart at mamma vil det! Håper bare at kroppen holder...geeeek.


Det gikk i hvitt i dag... Snøen og himmelen hadde samme farge. Godt at det stakk opp noe buskas her og der, da blir man ikke så sliten i øya :)
 

fredag 19. november 2010

Vinter og glede :)

Bilde fra torsdagens treningstur i fjellet. Nok snø til slede, men ikke nok til ankerfeste. Noe forsiktighet må utøves for å manøvrere forbi noen feerister, men det går greit når hundene vet hvor de er og går gallant forbi på utsiden.
Dagens tur ble med sjuspann, da Aska reiv ut en negl når de braset rundt og leika før oppstalling. Hun fikk stå over treningen og fikk isteden en tupplur i hundekassa i mens de andre firbeinte og marmor flakset innover fjellet.
Myggen stod også over, da han ikke har den samme grundtreningen som de andre. Med heldagsturer og mange mil med slede både lørdag og søndag, hvile mandag og kveldstrening tirsdag og onsdag trengte gutten hvile denne torsdag. De andre var pigge og fine, glade og lykkelige over fjelltur:) Fruen likeså!!

lørdag 13. november 2010

Snø...

Endelig er det flott snøføre i dal og fjell og årets (sessongens) første sledetur er unnagjort. En flott tur i dansk/norsk/svensk selskap.

fredag 12. november 2010

Gode venner...

Soffaen er god en sein fredagskveld...

Leka og Ulla storkoser seg :)

søndag 7. november 2010

Mmmmm dah...

En god treningshelg er nå over, og en ny uke står for tur. Den avsluttes med en sjudundrandes bursdagsfest. Vera har bursdag på lørdag - hipp, hipp for den flotte jenta vår!

lørdag 6. november 2010

Go'jenter...

Leka og Kvenna ledet ann på den første økten i dag :) Dette er to unge, trivelige jenter med masse energi og glede. Alle var strålende fornøyde over snø under føttene og gode kuldegrader! Noe usikkert er det derimot om de var like tilfreds over den halvmeter dype bekken som måtte forseres langs løypa...