Juleferie...

Vi har hatt en flott dag med ski på beina i hardvind og plussgrader på fjellet.
Stormen "Dagmar" hadde tært på snøen i løpet av natta så vi gikk like mye på rappen som på snø ;)
Nå sitter vi i soffaen, atter en gang mette og go'e av alskens julemat.
Tror "Cato" herjer ute? Vind og REGN!!

GOD JUL !!

Endelig skikkelig vinter...

Så herlig med snø i passe mengder og et fjell der det har blåst akkurat nokk til at snøen har pakket seg litt sammen. Fantastisk for hundekropper og tobeinte :)
Nå står juleferien for døra og vi gleder oss.

Nesten vemodig å reise ned fra fjellet etter en slik flott dag.

Noe små-snø :)

Ulla's elgfall...

Da har Ulla fått sin første elg!

Gjermund var den som gikk med Ulla i dag, og hun tok ut dyr temmelig tidlig.

Etter en god los ble elgkalven skutt av hundføreren selv.

Mor, Vilde og Vera måtte sporenstreks ut i skogen og fotografere:)

Det var ikke tvil om at hun koste seg der hun lå, kry som en hane og "passet" på elgen i en haug av ragget hår.

Ulla, skog og elg... igjen;)

En liten oppdatering av Ullas første jakt høst er på sin plass.
Hun gjør fremskritt for hver dag i skogen og hun har hatt flere flotte loser med god varighet :) At ingen elg har falt i losen må nok jegeren ta skylla for... godt hjulpet av tett skog med minimal sikt. Nærme nok har han vært, men buskas og trær har stått i vegen. Men, det er en del av gamet. Ulla, og vi tobeinte har i alle fall hatt noen knall dager på jakt i høst, og enda er det ikke over. Dagen idag er jaktfri da andre plikter kaller. Ulla ser ikke ut til å plages nevneverdig av det der hun ligger på saueskinnene i soffan her på kjøkkenet :) Hade fint så lenge!

Sendt fra min iPhone

Mere elg...

Helgen som var ble, også den brukt til elgjakt for hele familien her på farmen. Rune gikk med hunden til Gjermund G., som er en voksen elghund. Der var det los og elgfall på lørdagen. Søndagen fant de også elg men det ble ikke skutt noen elg. Elgene for bare opp og ned i åsen og var lite medgjørlige.
Ulla trasket rundt i elgskogen med mor både lørdag og søndag. Lørdag gikk vi i et område uten noe særlig ferske elgspor. Hun fikk snurten av et par hjort som hun losa på et par minutt før de stakk i vill fart. Ulla har ikke hatt fir vane å bli med hjorten langt. Det ser ut til at hun har skjønt at de ikke vil stoppe, og det er liten vits i å bli med (?) Men, klart de er litt morosamme å bjeffe på når de står der i skogen :)
Søndagen rakk vi bare ut i skogen før en av postene skjøt en liten okse. Ulla, fikk da sporet på oksen. Vi startet i bånd og hun gikk alene de siste 200m inn mot fallet. Hun var så flink så! Elgen var nok litt skummel i starten... Når mor o Vilde også kom frem ble hun litt tøffere og dro litt forsiktig i foten  til elgen. Jeg ristet i elgen - noe som virkelig trigget Ulla. Hun gjødde, småknurret, hoppet og logret! Loset helt til jeg ikke orket å riste på elgen lenger (man såg nok anelsen rar ut der man vugget løs på en død elg i skogen;) ) Da gikk hun over til å ragge elgen!! Hun lugget, rykket og dro ut alle hårene på ryggen av oksen og stooorkoste seg i en haug med hår. Når de andre jegerene kom logret hun og ville ha kos. Ved minste lille bevegelse fra elgen (ved vomming og flytting) bjeffet hun i vildens sky:)
Tror hun har hatt enda en flott dag i skogen, og er nå enda en erfaring rikere. Ikke bare vet hun hva hun jakter på, hun vet nå også hvor gøyale de er når man får røske i pelsen på de ;)

Søndagens elg og slikt...

Søndagen bød på mere vær... Rune og Vilde gikk med Ulla. Ingen los i dag, men en god atbeidsinsatts i skogen av lilla Ulla mor. Formiddagen var hendelsesløs men på ettermiddagen var hun i følge gps'en ute på søk opp til hele 1,5 km fra Rune. Hun fulgte da i elgspor, noe som var lett å se i de 5cm med nysnø som var kommet. De elgene var tydelig på vei en plass (langt unna postrekka...) og beveget seg konstant, så hun hadde nok aldrig kontakt med de og kom tilbake. Klokken var då utpå em så det var ikke aktuelt å gå på igjen. Det skal være moro for en liten hund, og det er viktig at hun ikke blir for sliten - hverken i bein eller hode:)

Mor og Vera satt på post oppe på fjellet i snøkavet. Vera hadde det helt fint langt inni Jerven-vindduken og koste seg med mentos og varm drikke. Jeg har vel opplevd å være varmere for å si det slik.... Men, men en fin dag var det lell, selv om det ikke resulterte i fall for noen av hundene. Liten elghund Ulla mor er trøtt nå, og sover under stolen min her i stua. Hun drømmer en god del, for det sparkes og gryntes og småbjeffes. Er det elgen hun er etter tru? Jajja, den får i alle fall vente til torsdagen. Da blir det en liten tur i skogen att :-)

Vera inne i vindsekken på søndag. Varm og god tross snø og vind:)

Sendt fra min iPhone

Elg o slikt...

En flott elgjaktshelg for hele familien har det vert :) Vilde sov ute i gapahuk i Husvolldalen med en venninde fra fredag til lørdag, og var ikke med på lørdagen. Hun stilte desto sterkere på søndagen da hun gikk med Rune og Ulla. Vera var med mamsen på post begge dager og vi har storkost oss. På lørdagen var det en del vind men ellers fint. Med et godt bål, sjokolade, varm saft og en Jerven vindsekk så savnet vi intet. Losen gikk i vår nærhet og vi fikk en spennende dag, med fall på nabo posten. I tillegg hadde lilla Ulla stålos med ku og kalv :) Hun var knall flink! Losa først 10 min i uttaket og ble så med elgene når losen løsnet for å få los igjen ved to annledninger på omlag 15 + 15 min. Hun gjorde en super jobb, og Rune prøvde å stille på losen men det var vanskelig i de frossne myrene der hvert lille steg høres ut som en skokk elefanter. Da ble det til å holde seg i ro og håpe på at dyrene ville passere innen skuddhold. Det ble inget elgfall fall for Ulla denne dagen, men du verden for en utvikling hun viser :)
> Vera viser en ny look på elgspost!!

Elg og denslags...

Vel, vel.... dagene går og vi er som vanlig ganske aktive. Høsten er nok den tiden på året da vi er mest i farta. Hundene går i trening fem dager i uken, jentene spiller fotball og håndball, synger i kor og kveder etter at lekser og andre oppgaver er gjort. Elghunden Ulla på 16 mån. har også fått sin del trening :) Tre dager i uken siden båndtvangen opphørte, har hun vært i skogen med matmor og løpt løs. Før den tid ble det en del sporing i bånd og generell kondisjonstrening og masse leik med huskiene løse i luftegården. Hun har blitt mer og mer trygg i skogen, søker bedre og bedre og er sikker på seg selv når hun går i sine bakspor for å gjenforenes med Rune eller meg etter at hun har vært borte en stund i søk. At hun har fulgt elgspor, vet vi men om hun har hatt kontakt med elg har vært noe mer usikkert selv om hun har vært ute i søk opp mot en time ved flere anledninger. Det er ikke før de siste ukene at vi har hatt GPS-peiler på henne og kunne følge med hvor hun tar veien i terrenget. Når hun reiste ut på søk uten GPS, så var det bare å bli der hun reiste fra og vente til hun kom tilbake, eller til vi ev. kunne høre en los. Noen los har vi ikke hørt enda... men snuppa er jo bare en veldig liten hund og en temmelig stille elghund som ikke står og gjør uten grunn i hundegården. Men, hvorfor skulle hun det foresten? Ingen av hennes huskie-hundekompiser gjør jo det...
Med trygghet kommer også selvsikkerhet. Mer og mer skogstrygg, og nå også på vei til å bli selvsikker på sin jobb i elgskogen har Ulla til nå i høst hatt kontakt med (det vi vet og har sett) tre elger. Den første sporet hun opp, og når den reiste seg 20m unna stod hun bare og såg på den. Når den så sprang sin vei, snudde Ulla og løp tilbake til Rune. Hun hadde ikke lyst til å bli med videre selv om hun fikk en del hjelp og ros av Rune. Det såg ut som om hun tenkte at: -Fytti katta er det sååå dem ser ut disse elgene dere har snakket om!!
Når hun traff på elg nr. to var hun noe tøffere og bjeffet i vildens sky når hun kom på de i kanten av naboens jorde. De løp av gårde i stor fart med Ulla hakk i hel - stille då, som hun skal :) Elgene som nok også fikk ferten av Rune der borte på jordet, reiste i en vild fart rett til fjells - og Ulla kom tilbake. Så klart at de prøvde å gå videre oppover men borte var de, elgene. Det gjorde ikke noe for Ulla i hvert fall, hun var kry som en hane og med mye mer selvtillitt. Elg nr. tre var en stor okse som hun hadde et uttak på ca 250m fra Rune. Den stakk og Ulla hang på. Han stoppet etter snaue 100m der hun fikk stålos i ca 30 sek, før elgens konge fant ut at han hadde noe bedre å foreta seg enn å la en liten elghund stå å gjø på ham i skogen.
Den lilla snuppa vår er bare en liten elghund som vi ikke forventer noe av i år, og alt positivt som skjer i elgskogen er bonus. Hun er virkelig på rett vei, og vi gleder oss allerede til neste uka - da skal mor ut med hund og børse. Det må også nevnes at vår lilla Ulla har vært på to utstillinger nå i høst. Begge har hun fått kvalitetsbedømning Excellent på. Hun har også en andre og en tredjeplass i konkurranseklassen. Hun er fortsatt temmelig lett i kroppen, spesiellt i hodet, i forhold til andre hunder på hennes alder noe som gjør at hun ikke når helt i toppen i konkurranseklassen. Men, pytt, pytt - skjønnhetskonkurranse er bare for moro ;)
Det blir nok flere til neste år.
Det blir mye snakk om Ulla denne gang... Det er vel slik det blir i elgjakttider. Ulla er en hund som bor hos oss, trenes av oss og oppdrages av oss, men som eies av oss og to andre i jaktlaget. I dag har hun gått med den ene av de to andre eierne, og han var virkelig fornøyd med hennes jobbing i skogen. Rune gikk da med "tanta" til Ulla, som eies av den andre eieren og er en knakede god voksen elghund. Stålos og fall ble det for Rune i dag, og enda en stor elgokse deiset i bakken.
Takk for denne gang, og så får vi håpe at det ikke blir så lenge til neste...

Elgen som Rune skjøt i stålos i dag.

Ulla på Seljordsutstillingen 2011

Fornøyd jente...

Vilde syklet Telemarkhelten for ungdom i dag. 25km tøffe km på asfalt, grus og sti. Tiden ble 1.09.14 og hun vant klassen sin (J13).
Nå venter vi på far som tråkker seg rundt den lange "helten", 105km.
Heia !!!

Vi tok med det lille kokeapparatet på tur i dag...

Ut på tur og sekken pakkes i en fei.
Rune er som oftest må man vel si, god på å pakke lett og endå få med det vi trenger. Han skulle i dag ha ansvar for kokeapparatet, og mente at han ikke fikk plass til mer enn dette i sin 100 liters Bergans rammesekk...

 Og det kan man jo forstå når han hadde puttet en hel gasskomfyr på ramma til sekken....

 Nå bør det vel nevnes at vi flyttet ut av en hytte vi har leid et års tid, og komfyren var vår :)

Turen var ikke så lang, og komfyren var ikke så tung men veldig romstor, noe som gjorde min kjære en anelse ustø på beina oppover lia. Dette til stor glede for hans kjære som trasket bak med en noe mindre sekk.

En trivelig dag i fjellet hadde vi og er nå i stort sett ferdig rydda ut av Rupetjønn. At vi nå har sagt opp leigen av Rupetjønn ble bestemt i vår da Rune byttet jobb. En jobb han/vi hadde ønsket, med mer fritid men også mindre lønn (...hm...disse tingene pleier å henge sammen ;)), gjorde at vi ønsket å prioritere fritiden/pengene litt anerledes. Det var også et stort ønske hos alle fire i familien å bruke mer tid på Knutstaul. Dette er en hytte som Rune har vært så heldig å få bruke helt siden han var 12 år. Også jeg fikk bli kjent med denne staulsbu som er bygget i år 1759, akkurat i grensen til fjellbjørkeskogen. Etterhvert som barna har kommet til, har også de vært der mye, men så klart har vi i løpet av dette siste året vært der mindre når vi har leigd en hytte i kalfjellet. Hytta ligger på en av tangene til Hardangervidde, i et lite folksomt område og vi kommer oss fint dit med hundespann om vinteren. Hesten kan vi ha med om sommeren, og går/rir da hjemmifra til hytta på omlag fire timer.

 Vi er veldig takknemlige som får lov til å bruke Knutstaul! 

Livet på skakke...

Min kjære man kom i fjor over en seilbåt. Liten sådan, men fin og gul:)
Vi rakk ikke prøve skutan på vannet i fjor... Vi hadde mer enn nok med å finne ut hvordan mast, seil, kjøl og styre-anordning (som jeg ikke nå husker hva heter...)skulle monteres og ev brukes.
Nå i vår har min kjære shinet båten for bruk i saltholdig vann, og laget planer for bruk av farkosten i ferien. Trening måtte til!
Dagens jomfrutur ble unnagjort ved hjelp av en seilekyndig nabo - takk til ham!!
Min kjære strålte som en sol i den lille skutan det den føyk rundt på vannet! Jeg stod på land og beskuet det hele... Tror jeg forstod opplegget med slakking og stramming av taug osv, og gleder meg til å prøve... i varmere farvann :)
Skip o hoi!!

Ulla "Mac Krukka"...

Kjært barn har mange navn... Goe lille elghunden Ulla var med på fjelltur så klart. Hun er en flott liten hund, som nå begynner å bli en litt større hund - men akkurat like koselig, rolig og trivelig som hun alltid vært. Nå skal vi igang med blod-spor trening. Gleder oss!!!

Påskefjell...

Etter overnattingstur til Rupetjønn gikk vi hjemover over fjellet og ned Staven. Bålfyring med pølsesneis hører med:)
Her er lite snø o ingen problemer med å gå på beina.

Annerles-Påske...

Snø er det lite av der vi til vanlig ferdes, så vi lar hundespannet stå denne Påske. Eller, helt stille kan de ikke stå. Barmarkstreningen lar vi starte tidligere og hundene kjøres nå langs veien.
Vi tobeinte sitter heller ikke i ro. Ut på tur skal vi:) Opp i fjellet langs bare stier og med små-vovver som trekkhjelp oppover;) Ulla, den goe lille elghunden er også alltid med:)

Zzzzzzzzz....

Så klart små flotte og flinke elghunder skal sove i senga! :)

Hunder, sneising og gaupe...

Enda en flott dag ute på tur ble det i dag.
Vilde hadde reist for å se på en håndballkamp sammen med en kompis.  Vera, mor og far med to spann bestående av 8 voksne og 5 valper, reiste innover i Husvolldalen og opp på fjellet for en deilig og etterlengtet sneisetur, samt "sneise-trening" for valpene. De unge hundene er nå kjørt så pass mye i spann at den biten fungerer godt. Dette er en veldig trivelig gjeng som er fokuserte og ikke interessert i noe rundt seg annet enn sporet frem over. Klart at det kan være en mer livat gjeng å stalle opp enn hvis det bare er de voksne hundene som skal på tur, men i det hele så er de veldig behagelige å jobbe med. De små hundene må også få litt øvelse i å være på tur uten å løpe... Vi ønsker jo faktiskt å kunne være ute på tur og stoppe, fyre bål og sitte noen timer før vi tar fatt på kjøringen igjen. Dette kan være rart for en liten vov som elsker å løpe og ikke helt kjønner hvorfor vi helt plutselig skal stå i ro og ikke gjøre noe.  Når bålet var fyrt opp, hundene hadde fått en stor kjøttbit hver og de voksne hundene falt til ro, fikk også de små hundene sneise-modus og vi koste oss alle i sola.
Ok, da er hunder og sneising snakket om ... Hva med gaupe då?
Vel, innover Husvolldalen om formiddagen ble vi var en litt knirkende-gneldrende-brumlende-mjauende lyd, samtidig som 26 loddene ører ble spisset... Vi stoppet og lyttet. Dette var hva vi hørte: http://www.de5stora.com/omrovdjuren/lodjur/spar/
Vi lyttet til pusekatten i en minutt omtrent før en av hundene bjeffet til og pus ble stille. Vi så den ikke men kult å høre lyden av en kjerlighetskrank pus i gigaformat.



Vera og Kaka (9mån)

Vera

Vinterferie!!

Da er vi (Vilde, Vera, mor o hunder)
installerte på Rupetjønn for en uke med vinterferie. Mmmmm gøtt!

Skirenn i Gransherad

En super start på vinterferien med skirenn for jentene i Gransherad. Et godt og avslappet arrangement med over 100 startende barn og juniorer :) Vera var kjempefornøyd med dagen og egen innsats. Vilde som var temmelig sausa av forkjølelse hadde en tung dag ute i løypa, men etter et par vafler og premieutdeling var humøret på topp igjenn. En koselig dag hadde vi i sola i nabobygda med så mange skientusiaster:)

Vaffelfest i hundegården

Vilde kom traskandes ut i hundegården til en zinksalve-pote-smørende mor, med et brett med nystekte vafler og varm saft. Mmmmm så godt!! Verdens go'este eldste datter altså! Takk Vilde mor!
Sisko kunne også tenke seg et aldrig så lite hjerte....;)