Eddie har fått mat...

Barna fryder seg!! Eddie, ja hun heter det..... det gule rovdyret som barna fanget, har nå fått mat. Vi følger spent med, dette er forskning og vi har ingen *ehhh* medfølelse med den lille mauren som snart blir til et "tomt skall". Det er også blitt puttet hvite blomster ned i boksen til Eddie, slik at hun kanskje bytter farge til hvit. Nå får vi bare smøre oss med tålmodighet, det kunne vist ta noen dager før fargen forandret seg...

Gult er kult... eller ikke

Barna fant en liten fargegrann krabat når de leika ved bekken. Den sitter nå i et glass og kikker på meg, og jeg prøver intenst å ikke se ut som et insekt..... I artsbeskrivelsen står nemlig:

"Når et insekt lander i nærheten griper forbeina lynrask det intetanende insektet og biter samtidig byttet. Giften er meget effektiv og etter at byttet er dødt suges det tørt gjennom små hull i det ytre skjellettet. Til slutt er det bare et tomt skall igjen..." *grøss og gru*

Kameleonkrabbe-edderkopp, kalles den og kan vist bytte farge fra hvit til gul, alt etter behov - kult!

Trekkhund med stæsj...

Fjellgeiter...

Halv igjenvokste stier, gamle neste usynlige merker i trær, nedfallne opplag langsmed gjengrodde stier der buskap og folk trasket til fjells lenge før vi ble født, virker som en magnet på gub'en i huset. Vi jentene henger på, for dette er spennende og interessant. Nesten som å løse en gåte er det, der vi trasker rundt i lia på leit etter enda et "spor" etter sti. Vilde og Vera synes det er uhyre spennende der vi småklatrer langsmed fjellhyller og oppå tørr-rygger, og merker knapt at vi trasker 600 høyde meter på knapt 2 km.... slik som gårsdagens fjelltur. Når turen etter ytterligere 4km ender i en løkj med sandbunn og meterdypt vann, om enn med snøvann, ja, da er lykken fullstendig. Etter et forfriskende (iihhhh!!) bad passer det med bål, kaffi, varm saft og sneisa brødskiver.

Nedover igjen ble stien ryddet en anelse, og nye blinker ble hogget på forbipasserende trær der vi er sikkre på at stien engang gikk. Gleder oss alt til neste tur opp lia!

Endelig oppe.... flott utsyn med Atrå langt der nede.

Gode venner deler godene...


Rockwool - badehunden vår.... hopper og dykker i bekken.

forsfriskende....

Velkommen til Konrad!

tjoho....
Vår snille, blå pick-up er nå solgt, og en for oss ny bil står på gården. Den er mørkeblå, har fire hjul, vindusviskere (ikke: vindusvisklere, som jeg er truan's til å si...), 7 seter og heter Konrad! Neida..... faktisk vet jeg hvilken type bil det er... jeg er ikke sååå tullete! Vi endte opp med en Nissan Patrol - en stoooooor bil, der det er god plass til barna i baksetet, og god trekk kraft med hundehengeren. Vi er veldig fornøyde!

Tiurleik...

.













Kanskje har det gått hart for seg? Disse fjærene fant vi ikke langt fra leirplassen

Torsdag kveld bar det av opp i lia med soveposer og liggunderlag, kaffi kjele og godteri. Det skulle snorkes under åpen himmel, og forhåpentligvis ville vi få høre/se noen tiurer leike. Vilde, Vera og far var en tur opp i gammelskogen førrige helg for å "rekognosere", og finne et passende sted for overnatting med muligheter for kontakt med disse storfuglene.
Kvelden ble brukt til hogging av ved, fyring, kaffikoking, skravling og kaffidrikking, mer fyring, mer vedhogst, mer kaffidrikking og skravling, og så til slutt snorking i deilig sovepose under en klar nattehimmel. Dette er herlig!!

Et sydende liv til langt på natt, med fuglekvitter så man nesten blir ør... De har det intenst disse fuglene så her på våren. Når mørket seg innpå ble det stille - og jeg voknet bare til av en uggle utpå natta... kle-vitt... kle-vitt...

Vekkerklokken var satt til kl.04.30 for å ha mulighet til å få med oss tiurleiken, som vi hadde hørt skulle foregå på morra'siden. Nøyaktig kl.04.20 voknet jeg til lyden av en .... tja... gås? Jo, det hørtes ut som en gås. En "gås" som satt veldig nærme og låt som en blanding mellom en gås og en stoooooor kaklende høne... Jeg turte ikke å bevege meg for å kikke, då den satt så nærme. Hørte at den fløy avgårde og så ble det stille, en stund, før jeg hørte tiurens klukkende og filende/sagende leik-lyder (dette hadde vi hørt på tv, så den lyden var grei....). Vilde og Rune hadde også voknet, og Rune hadde legat og sett på tiuren (jo... det var en tiur... ikke gås...) som hadde landet i grantreet rett over hodet på Vera og mor, og så flydd 50 m bort for å starte leiken. Det var en super opplevelse å høre denne store fuglen "leike" seg. Vi greide ikke å se den i den litt for tette skogen, men såg sporene i snøen der den hadde tullet rundt i ring når vi reiste hjem utpå formiddagen. Det gikk ikke lenge før vi hørte enda en fugl som klukka og saga. Forstyrre de var det siste vi ville, så vi prøvde ikke å snike oss innpå i all snø som laget litt for mye lyder. Bare å høre de så nærme innpå var helt supert!! Vera vokna etterhvert, og var egentlig litt sur på fuglen som hadde vekket henne.... :-), hun sover jo så godt ute i soveposen. Hun fikk se en tiur som fløy over leirplassen vår et par timer senere, så hun var fornøyd hun også. Vi har alle hatt en knall 1. mai tur!