Fjellgeiter...

Halv igjenvokste stier, gamle neste usynlige merker i trær, nedfallne opplag langsmed gjengrodde stier der buskap og folk trasket til fjells lenge før vi ble født, virker som en magnet på gub'en i huset. Vi jentene henger på, for dette er spennende og interessant. Nesten som å løse en gåte er det, der vi trasker rundt i lia på leit etter enda et "spor" etter sti. Vilde og Vera synes det er uhyre spennende der vi småklatrer langsmed fjellhyller og oppå tørr-rygger, og merker knapt at vi trasker 600 høyde meter på knapt 2 km.... slik som gårsdagens fjelltur. Når turen etter ytterligere 4km ender i en løkj med sandbunn og meterdypt vann, om enn med snøvann, ja, da er lykken fullstendig. Etter et forfriskende (iihhhh!!) bad passer det med bål, kaffi, varm saft og sneisa brødskiver.

Nedover igjen ble stien ryddet en anelse, og nye blinker ble hogget på forbipasserende trær der vi er sikkre på at stien engang gikk. Gleder oss alt til neste tur opp lia!

Endelig oppe.... flott utsyn med Atrå langt der nede.

Gode venner deler godene...


Rockwool - badehunden vår.... hopper og dykker i bekken.

forsfriskende....