Tiurleik...

.













Kanskje har det gått hart for seg? Disse fjærene fant vi ikke langt fra leirplassen

Torsdag kveld bar det av opp i lia med soveposer og liggunderlag, kaffi kjele og godteri. Det skulle snorkes under åpen himmel, og forhåpentligvis ville vi få høre/se noen tiurer leike. Vilde, Vera og far var en tur opp i gammelskogen førrige helg for å "rekognosere", og finne et passende sted for overnatting med muligheter for kontakt med disse storfuglene.
Kvelden ble brukt til hogging av ved, fyring, kaffikoking, skravling og kaffidrikking, mer fyring, mer vedhogst, mer kaffidrikking og skravling, og så til slutt snorking i deilig sovepose under en klar nattehimmel. Dette er herlig!!

Et sydende liv til langt på natt, med fuglekvitter så man nesten blir ør... De har det intenst disse fuglene så her på våren. Når mørket seg innpå ble det stille - og jeg voknet bare til av en uggle utpå natta... kle-vitt... kle-vitt...

Vekkerklokken var satt til kl.04.30 for å ha mulighet til å få med oss tiurleiken, som vi hadde hørt skulle foregå på morra'siden. Nøyaktig kl.04.20 voknet jeg til lyden av en .... tja... gås? Jo, det hørtes ut som en gås. En "gås" som satt veldig nærme og låt som en blanding mellom en gås og en stoooooor kaklende høne... Jeg turte ikke å bevege meg for å kikke, då den satt så nærme. Hørte at den fløy avgårde og så ble det stille, en stund, før jeg hørte tiurens klukkende og filende/sagende leik-lyder (dette hadde vi hørt på tv, så den lyden var grei....). Vilde og Rune hadde også voknet, og Rune hadde legat og sett på tiuren (jo... det var en tiur... ikke gås...) som hadde landet i grantreet rett over hodet på Vera og mor, og så flydd 50 m bort for å starte leiken. Det var en super opplevelse å høre denne store fuglen "leike" seg. Vi greide ikke å se den i den litt for tette skogen, men såg sporene i snøen der den hadde tullet rundt i ring når vi reiste hjem utpå formiddagen. Det gikk ikke lenge før vi hørte enda en fugl som klukka og saga. Forstyrre de var det siste vi ville, så vi prøvde ikke å snike oss innpå i all snø som laget litt for mye lyder. Bare å høre de så nærme innpå var helt supert!! Vera vokna etterhvert, og var egentlig litt sur på fuglen som hadde vekket henne.... :-), hun sover jo så godt ute i soveposen. Hun fikk se en tiur som fløy over leirplassen vår et par timer senere, så hun var fornøyd hun også. Vi har alle hatt en knall 1. mai tur!