Kennel Kosesnack: Elg og denslags...

Vel, vel.... dagene går og vi er som vanlig ganske aktive. Høsten er nok den tiden på året da vi er mest i farta. Hundene går i trening fem dager i uken, jentene spiller fotball og håndball, synger i kor og kveder etter at lekser og andre oppgaver er gjort. Elghunden Ulla på 16 mån. har også fått sin del trening :) Tre dager i uken siden båndtvangen opphørte, har hun vært i skogen med matmor og løpt løs. Før den tid ble det en del sporing i bånd og generell kondisjonstrening og masse leik med huskiene løse i luftegården. Hun har blitt mer og mer trygg i skogen, søker bedre og bedre og er sikker på seg selv når hun går i sine bakspor for å gjenforenes med Rune eller meg etter at hun har vært borte en stund i søk. At hun har fulgt elgspor, vet vi men om hun har hatt kontakt med elg har vært noe mer usikkert selv om hun har vært ute i søk opp mot en time ved flere anledninger. Det er ikke før de siste ukene at vi har hatt GPS-peiler på henne og kunne følge med hvor hun tar veien i terrenget. Når hun reiste ut på søk uten GPS, så var det bare å bli der hun reiste fra og vente til hun kom tilbake, eller til vi ev. kunne høre en los. Noen los har vi ikke hørt enda... men snuppa er jo bare en veldig liten hund og en temmelig stille elghund som ikke står og gjør uten grunn i hundegården. Men, hvorfor skulle hun det foresten? Ingen av hennes huskie-hundekompiser gjør jo det...
Med trygghet kommer også selvsikkerhet. Mer og mer skogstrygg, og nå også på vei til å bli selvsikker på sin jobb i elgskogen har Ulla til nå i høst hatt kontakt med (det vi vet og har sett) tre elger. Den første sporet hun opp, og når den reiste seg 20m unna stod hun bare og såg på den. Når den så sprang sin vei, snudde Ulla og løp tilbake til Rune. Hun hadde ikke lyst til å bli med videre selv om hun fikk en del hjelp og ros av Rune. Det såg ut som om hun tenkte at: -Fytti katta er det sååå dem ser ut disse elgene dere har snakket om!!
Når hun traff på elg nr. to var hun noe tøffere og bjeffet i vildens sky når hun kom på de i kanten av naboens jorde. De løp av gårde i stor fart med Ulla hakk i hel - stille då, som hun skal :) Elgene som nok også fikk ferten av Rune der borte på jordet, reiste i en vild fart rett til fjells - og Ulla kom tilbake. Så klart at de prøvde å gå videre oppover men borte var de, elgene. Det gjorde ikke noe for Ulla i hvert fall, hun var kry som en hane og med mye mer selvtillitt. Elg nr. tre var en stor okse som hun hadde et uttak på ca 250m fra Rune. Den stakk og Ulla hang på. Han stoppet etter snaue 100m der hun fikk stålos i ca 30 sek, før elgens konge fant ut at han hadde noe bedre å foreta seg enn å la en liten elghund stå å gjø på ham i skogen.
Den lilla snuppa vår er bare en liten elghund som vi ikke forventer noe av i år, og alt positivt som skjer i elgskogen er bonus. Hun er virkelig på rett vei, og vi gleder oss allerede til neste uka - da skal mor ut med hund og børse. Det må også nevnes at vår lilla Ulla har vært på to utstillinger nå i høst. Begge har hun fått kvalitetsbedømning Excellent på. Hun har også en andre og en tredjeplass i konkurranseklassen. Hun er fortsatt temmelig lett i kroppen, spesiellt i hodet, i forhold til andre hunder på hennes alder noe som gjør at hun ikke når helt i toppen i konkurranseklassen. Men, pytt, pytt - skjønnhetskonkurranse er bare for moro ;)
Det blir nok flere til neste år.
Det blir mye snakk om Ulla denne gang... Det er vel slik det blir i elgjakttider. Ulla er en hund som bor hos oss, trenes av oss og oppdrages av oss, men som eies av oss og to andre i jaktlaget. I dag har hun gått med den ene av de to andre eierne, og han var virkelig fornøyd med hennes jobbing i skogen. Rune gikk da med "tanta" til Ulla, som eies av den andre eieren og er en knakede god voksen elghund. Stålos og fall ble det for Rune i dag, og enda en stor elgokse deiset i bakken.
Takk for denne gang, og så får vi håpe at det ikke blir så lenge til neste...